De etterlengtede OL i Paris åpner 26. juli, lokal tid. Som forberedelse til lekene lovet Paris organisasjonskomité å redusere karbonutslippene med 50 prosent sammenlignet med OL i London og Rio. På denne måten å tenke på benyttet Paris anledningen til å forberede seg til lavkarbon-OL og utførte noen eksperimenter med å bygge en lavkarbonby ved å introdusere noen av de nyeste lavkarbonteknologiene, men det skapte også mye kontrovers. Forfatteren mener at den forberedende prosessen og resultatene av de olympiske leker i Paris fremhever den potensielle innvirkningen av lavkarbonsamfunnet på dagens sosiale vaner, og minner også innenlandske og utenlandske kjemiske bedrifter som er interessert i å oppnå omfattende karbonnøytralitet: den kjemiske industrien kan oppnå mer muligheter fra å støtte transformasjonen av lavkarbonsamfunnet, men må også tilpasse seg flere virkninger av lavkarbonsamfunnet, for å bli lederen av lavkarbonsamfunnet.
Som Paris-OL har lært oss, vil karbonnøytralitet sannsynligvis bety en fullstendig reversering av tidligere vaner. For en tid siden, da Paris organisasjonskomité for de olympiske leker viste den "enkle" olympiske landsbyen av den eksisterende bygningskonstruksjonen, men også hengte bygningen med solcellestrømforsyning, med utendørs asfaltert med lyse gulvfliser og sirkulasjon av kaldt vann i stedet for klimaanlegg, tvilte mange medier på at denne omvendte "oppvarmingen" kan holde idrettsutøvere kjølige i Paris' potensielle høye temperatur? Årsaken er enkel, selv om bakketemperaturkjølesystemet lenge har vært teknisk modent, men i en så stor anledning som de olympiske leker vil mange fortsatt være i tvil om dette, føle at klimaanlegg er mer praktisk. Mens de betaler leppeservice for å være grønn, miljøvennlig og bærekraftig, ønsker mange mennesker ikke å gi opp å leve med klimaanlegg. OL i Paris viste frem langt flere lavkarbonteknologier og -applikasjoner, men tilbakemeldinger fra ulike sektorer viser at disse teknologiene og deres innvirkning er utenfor folk flests anerkjennelse, og mange mennesker viser fortsatt sterk motstand.
Forfatteren mener at for den kjemiske industrien må industrien innse at lavkarbonsamfunnet vil bringe stor undergraving til det eksisterende samfunnet. Denne forstyrrelsen er ikke bare teknologisk, men også konseptuelle og levevaner. For teknologisk forstyrrelse har den globale kjemiske industrien i utgangspunktet inntatt en positiv holdning til å omfavne, og tro at dette er en stor mulighet for industrien. Faktisk løses mange av de store lavkarbonløsningene for de olympiske leker i Paris av den kjemiske industrien, spesielt den biokjemiske industrien, og det mangler ikke på kjente selskaper som Air Liquides og Syensqo. Men for den dypere undergravingen av et lavkarbonsamfunn, for eksempel når de arkitektoniske ideene som vises i den olympiske landsbyen i Paris brukes på kontorer og fabrikker til kjemiske selskaper, kan den kjemiske industrien aktivt møte det? Forfatteren håper at den kjemiske industrien kan bli den virkelige lederen av lavkarbonsamfunnet og ta ledelsen i å møte behovene til lavkarbonsamfunnet fra innsiden og ut.
